Årets første padletur.
Så skulle det bli 28 april før jeg fikk startet padlesesongen dette året. Har aldrig startet sesongen så sent før. Årsaken skyldes at jeg impulsivt Kjøpte nye ski. Og etter å utelukkende ha gått på fjellski, så ble overgangen til disse super tynne og lette skiene enorm. Jeg hadde problemer med å holde meg på beina. Så den sjebnesvangre dagen 30. desember 2017, etter en god del fall, ble et fall litt verre enn de andre, og jeg fikk smerter i høyre skulder.
Så etter en god del besøk hos fysioterapeut, var jeg nå klar til å starte padlesesongen.
Det var mye strøm i elva, så oppover gikk ganske tregt. Men det var en deilig følelse bare det å være i kajakken igjen.
Dagen var helt perfekt. Sola skinte og varmet. I det jeg passerte Drammen sentrum ropte en skuelysten en melding om å få prøve kajakken. Men det får bli en annen gang.
Videre oppover forbi Ypsilon, og Øvre Sund bru. Deretter Landfalløya, som jeg alltid har syntes har vært et utrrolig koselig område med sine gamle hus og brygger helt ned til elva. Vel, nå bler det selvsagt moderninsering, og gammel historie er blir vel kastet på søpla.
Passerer Landfalløy brua, båthavna på musøya, og Pålsøya, før jeg når Langesøya, som jeg passerer på nordsiden. Det er fasinerende med denne øya som unnehar fastboende på et lite småbruk, til tross for manglende veiforbindelse. Det eneste er en manuell kabelferge.
Padler videre mot Mjøndalen, og returnerer like etter Mjøndalsbrua. Det blir en liten rast når jeg kommer til Herstrøm. Så går det nedover i dobbelt så stor fart som oppover. Passeren nå Langesøya på sørsida, og ned igjen til startpunktet på Holmen.
Når kajakken skal løftes på biltaket, merker jeg at nå trenger skuldra en liten pause - eller litt uttøyning. For det er så vidt det går. Men det er vel nok det?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar